Strandåtinden

Strandåtinden (862 moh)

Allerede på 1800 tallet vakte Strandåtind internasjonal oppmerksomhet. Den berømte geologen Leopold von Buchs uttalte i 1807 at «dens fjeldrand oppe i høiden er saa skarp at den neppe synes at kunne by en fugl et hvilepunkt, og den ligner de ubestigeligste tinder». Over 105 år senere besteg William Slingsby og co toppen han beskrev som «A beastly monster»

Den eksponert og vakre traversen med sin korte anmarsj, panoramautsikt, sportsklatring og rappellering gjør denne toppen til en fantastisk underholdende tur med nok av utfordringer for de fleste. Av utstyr trenger man 2 tau og en standard rack + ekstra slynger eller cordelette.

Ta første ferge tidlig om morgenen over til Kjerringøy eller overnatt der ute. Etter 30 minutter kjøring fra ferga kan man se hele traversen i sin prakt. Veien går langs vestsiden av fjellmassivet. Rett under vesteggen kommer man til en liten parkeringsplass på høyresiden av veien.

Følg stien opp til man kommer til Låtervatnet, som også er Kjerringøys vannforsyning. Herifra tar man av opp til høyre og følger stien mot en rygg som leder opp til starten av traversen.

Mot Halls hammer:

Selve klatringen starter med to enkle taulengder. Nr 1: 10m. Nr 2: 30m  Kun et par parti på disse taulengdene krever direkte klatring, gradert ca 3/4. Herifra går man videre i taulag langs eggen mot topp nr 1, 2 og 3 på Vestre Strandåtind. Fra den tredje toppen rappellerer man ca 30 m ned i ei trang kløft, hver obs på steinsprang. Herifra går man oppover den litt eksponerte venstresiden mot den fjerde toppen. Like bortenfor toppen finner man andre rappell på ca 10m+. Like under fortsetter man ca 40 m nedover bratt terreng. Videre kan det lønne seg å sette opp rappell nr 3 ned de siste 20 meterne. Nå befinner man seg i kløfta mellom vestre og store Strandåtind, rett under Halls hammer.

Mot Store Strandåtind:

Halls hammer består av en 15m loddrett vegg. Følg risset oppover. Klatringen er gradert rundt 5.  Herifra går man løpende fram til rutas siste hindring, et sva på ca 10m gradert til 4-. Her kan man velge å gå rett opp til høyre langs noen riss. Gode tak, men dårlige sikringsmuligheter. Det er muligens bedre å gå lengre ut til høyre, det ser mer eksponert ut, men sikringsmulighetene er bedre. Rett under toppen blir det igjen brattere. Hold til høyre her.

Nedturen:

Fra toppen scrambler man rundt 60m bort/nedover til 4. rappell på 45m. Man rappellerer ned i et stort dieder. Hold til venstre ned på svaet. Rappell nr 5 er like bortenfor, ca 45m i ikke så bratt terreng. Rappell nr 6, ned et 15m sva, kan se fristende ut å klatre ned uten sikring. Når man kommer ned ser man i midlertidig at det er lengre og vanskeligere enn det ser ut ovenifra. Følge eggen bortover mot laveste punkt til rappell 7 på ca 40 m. Alle rappellene består av slynger, det kan være lurt å ta med ekstra til å forsterke rappellene.

Fra siste rappell følger man stien/steinura ned til vannet. I vårt tilfelle skulle vi rekke siste ferge som gikk 21.50.  Det resulterte i lett jogg nedover steinura og skogen i bekmørket. Delvis velbergede og gjennomsvette kom vi oss ned på under 50min og rakk akkurat siste ferge.

Tekst og foto: Henning