Store Durmålsfjellet

Store Durmålsfjellet (1567 moh), Leirbukta

Store Durmålsfjellet er det høyeste punktet på ryggen som strekker seg fra Fugldalsfjellet i sør til Kjosen i nord. Fjellet ligger bortgjemt til mellom de store bredekte klassikerne i Lyngen og får dermed ikke den store oppmerksomheten. Som skibestigningsfjell gir Store Durmålsfjellet alpine utfordringer og utsøkt skikjøring pakket inn i rå Lyngen natur.

Utgangspunkt for turen er i Leirbukta, omkring 1t 30 min fra Tromsø. Det er ikke lagt til rette for parkering her, men lite trafikk gjør det mulig å parkere ved siden av veien.

Fra startsted legges ruten oppover langs Rastelva. Det er en habil sti på nordsiden av elven som kan følges om en tar turen sent på våren. Etter hvert krysses elven og en legger sporet i moderat helning oppover mot Rismålsskardet.

I Rismålsskardet er det en liten transportetappe slakt terreng, før det virkelig begynner å gå oppover. Her har en Fugldalsfjellet (1686 moh) på høyresiden og Store Durmålsfjellet i front. Etter hvert legges sporet opp et brattere heng på mellom 30-35 grader. Heretter er det bare å finne rett renne opp. Den sørvestvendte renna som tar deg opp til skaret mellom pkt. 1480 og pkt. 1567 er vedvarende ca. 35 grader bratt og blir noe smalere når en nærmer seg skaret (1420 moh). Avhengig forholdene kan det være greit å bære skiene opp her.

Fra skaret fortsetter turen til fots mot toppunktet. Denne delen preges av lett klatring i stedvis eksponert terreng. Når en kommer på toppen av ryggen er det kun en kort sjarmøretappe over en litt smal egg før en ankommer det store platået av Store Durmålsfjellet. Her bør en medbringe stegjern og isøks.

Utsikten fra toppen er spektakulær, med hjertet av Lyngsalpene i umiddelbar nærhet.

Nedkjøringen byr på massevis av spennende og varierende skikjøring i storslagne omgivelser. Selv den ivrigste entusiasten bør bli tilfredsstilt her.

Underveis ble det konstatert at det ble for sen turstart denne dagen. Med nesten 15 varmegrader, sol og skyfri himmel ble snødekket etter hvert bløtt. Konsekvensen av dette ble et kontrollert slushskred i renna på vei ned, hvor utfallet heldigvis bare ble et mindre skrubsår. Hadde det vært en bratt skrent like under renna, kunne følgene blitt mer alvorlig.

Vi må takke Christoph, Gudmund og Jan Thomas for en strålende tur!